2024: A-kullet, Gaia x Baco
A-kullet var vårt første kull, og ga oss verdifull erfaring. Seks valper ble født, og i dag lever de aktive liv som famile-, bruks- og sportshunder.
Kullet har bekreftet mange av de egenskapene vi ønsket å se, samtidig som det har gitt oss viktig kunnskap om hva vi ønsker å forbedre videre.
Da vi skulle velge hannhund til Gaia hadde vi naturligvis mange tanker, men som førstegangsoppdrettere hadde vi også begrenset erfaring. Vi valgte derfor å lytte til oppdretteren til Gaia i Nederland, som kjente både henne og de aktuelle hannhundene godt.
Valget falt på Baco von der Sigisliebe – en hannhund fra sterke brukslinjer som vi mente ville passe Gaia godt, både mentalt og genetisk.
Kombinasjonen hadde en beregnet innavlsgrad på bare 0,2 %, noe vi var veldig fornøyde med.
Målet vårt var å avle frem hunder med gode nerver, høy arbeidslyst, god helse og et stabilt temperament. Vi ønsket schæfere som kunne hevde seg innen brukshundsport og tjeneste, men som samtidig skulle fungere godt som familiehunder hos aktive eiere.
Hvordan har kullet utviklet seg?
Når vi ser tilbake på A-kullet i dag, er det mye vi er fornøyde med – men vi har også lært mye.
Det kanskje mest positive er arbeidskapasiteten. Flere av hundene har vist mye motor, god trenbarhet og gode forutsetninger for brukshundarbeid. Flere trenes i dag innen IGP, mens andre lever aktive liv som familiehunder.
Tre av seks hunder er røntget så langt, og alle tre har resultatene HD A og AD 0. Vi håper selvfølgelig flere velger å røntge etter hvert, siden det gir oss et enda bedre grunnlag for å evaluere kombinasjonen.
Mentalt har kullet vært ganske likt det vi forventet ut fra Gaia. Hundene har generelt vært miljøsterke, lærevillige og hatt mye arbeidslyst. Samtidig ser vi også noen egenskaper vi ønsker å forbedre videre. Vi har sett en tendens til ressursforsvar og noe skarphet mot andre hunder hos enkelte av avkommene. Dette er noe vi kjenner igjen fra morslinjen, og som vi har lagt stor vekt på å balansere i senere kombinasjoner.
Vi har dessverre også opplevd motgang. Alva var tispen vi selv hadde planlagt å beholde videre. Da hun utviklet alvorlige albueproblemer allerede som valp og måtte avlives bare 5,5 måneder gammel, var det en tung opplevelse. Samtidig ble det en viktig påminnelse om at selv grundig planlagt avl aldri kommer uten risiko.
Agda kom senere tilbake til oss etter at eieren ble alvorlig syk. Hun utviklet seg til en flott brukshund, men måtte dessverre operere bort livmoren allerede som 1,5-åring på grunn av sykdom. Dermed kunne hun heller ikke brukes videre i avl.
Oppsummering
A-kullet ble på mange måter grunnmuren i Kennel Angrboda.
Det ga oss bekreftet at vi var på riktig spor når det gjelder arbeidslyst, miljøstyrke og bruksegenskaper. Samtidig lærte kullet oss mye om hvilke egenskaper vi ønsker å forbedre videre – spesielt når det gjelder sosial stabilitet overfor andre hunder.
Det er nettopp derfor vi følger opp valpene våre også etter levering. Hvert kull gir oss ny kunnskap, og den kunnskapen bruker vi aktivt når vi planlegger neste generasjon.
Vi tror at godt oppdrett handler om mer enn å produsere valper. Det handler om å være ærlig om resultatene, lære av erfaringene og hele tiden prøve å avle litt bedre hunder enn sist.
